Myter om sykkeltyverier

Myte 1: De fleste sykler som stjeles havner i utlandet.

Det er mange som har hørt rykter om sykler som havner i Polen. De fleste sykler som stjeles i Norge forblir imidlertid i Norge, men det forekommer at mannskap på utenlandske båter tar med seg noen sykler, eller bytter til seg stjålne sykler mot smuglersprit. Ikke minst russertrålerne har vært i søkelyset, og politiet har også beslaglagt en del sykler ombord i disse båtene. I Sør-Norge kommer det hver sommer noen tusen polakker for å plukke jordbær. Noen av disse plukker også sykler når de skal hjem igjen, men totalt utgjør denne eksporten maksimalt 10% av de årlige 100.000 sykkeltyveriene i Norge.

Myte 2: De fleste sykkeltyver er godt organisert.

Det ryktes om kriminelle ligaer som reiser rundt med lastebil, håver inn sykler uten at noen tør å gripe inn, og som selger syklene i en annen del av landet. Dette forekommer, men det er svært sjeldent. Oslo Politikammer tok imidlertid en bande som hadde varebiler oppført på "firmaet" for et par år siden. Denne banden hadde organisert hele distribusjonsapparatet. Totalt utgjør denne gruppen mindre enn 1% av tyvene, men siden disse tyvene opererer med stort volum, står de for omtrent 10% av tyveriene.

Den største gruppen sykkeltyver er ungdom i alderen 14-22 år som stjeler en sykkel til seg selv og noen få sykler til kameratene sine. Hver tyv stjeler ikke så mange sykler, men siden det er så mange tyver i denne gruppen, blir volumet likevel ganske stort. De mer fingernemme slakter sykler, importerer sykkelrammer og bygger opp nye sykler som vanskelig kan spores tilbake til den opprinnelige eieren. Totalt står denne gruppen for 30-40% av tyveriene. Det finnes også studenter som stjeler sykler.

En klassisk sykkeltyv er en narkoman eller en arbeidsledig som trenger penger til stoff eller livsopphold, og som ikke er hardbarket nok til å gjøre innbrudd, ran eller andre mer lønnsomme vinningsforbrytelser. Han selger syklene på gata eller gjennom venner og venners venner. Dersom han får tak i stempel og kvitteringsblokk fra en sportsforretning, kan han selge stjålne sykler til godtroende mennesker gjennom annonser i aviser og på tekst-TV til langt høyere priser enn gjeldende markedspris for tyvegods. En godt etablert sykkeltyv pleier å spane seg ut aktuelle sykler på dagtid, men stjeler ingen før han får en bestilling, slik at han kan minimere tiden han er i besittelse av en stjålet sykkel. I nattens mulm og mørke kommer han tilbake med boltekutter (bilde), kapper låsen på 10-15 sekunder, legger boltekutteren i sekken og sykler av gårde. Med mindre han blir tatt på fersk gjerning, er denne form for kriminalitet nesten risikofri, og tyven kan stjele 5-6 sykler i uken i flere år før han blir tatt av politiet. I de større byene finnes det et marked for flere slike profesjonelle sykkeltyver, og 5-10 tyver i denne kategorien står for over halvparten av sykkeltyveriene i hver by.

Myte 3: En skikkelig sykkellås hjelper lite. Hvis en tyv vil ta sykkelen, greier han det uansett.

Det er riktig at hvis en person på død og liv vil ha tak i akkurat din sykkel, så vil han klare det uansett. Men hvorfor skal vedkommende stjele akkurat din sykkel? Med mindre du har en sykkel som er spesielt dyr (f.eks over kr 15.000,-) vil den ikke utmerke seg spesielt. Er nabosykkelen låst med en dårligere lås, er det ingen tvil om hvilken sykkel tyven velger. Har du låst sykkelen fast med en sykkellås som motstår angrep med boltekutter, er du langt på vei, og har du i tillegg en ekstra lås av en annen type, har du mer enn halvert risikoen for at akkurat din sykkel skal bli stjålet. Det er sjelden tyven har med seg verktøy til å knekke to forskjellige låser. Tar du med deg sykkelsetet begynner sykkelen å bli totalt uinteressant. For det første er det slitsomt å sykle på en sykkel uten sete. For det andre ser det teit ut (kanskje noen mistenker deg for å være sykkeltyv). For det tredje er det ekstra bry å stjele et sete som passer, og uten sete får tyven nesten ikke penger for sykkelen. Det er likevel smart å ta sykkelen inn om natten.

Myte 4: Slangelåsen Ming Tay Superguard er en av de beste sykkellåsene.

Slangelåser er vaierlåser der den sårbare vaieren er kledd med metallskjell. Filosofien er at skjellene skal beskytte vaieren mot baufil, og gjøre låsen så tykk at den ikke kommer inn i kjeften på en boltekutter. Problemet med Ming Tay (bilde) er at skjellene er altfor svake. De er ikke herdet, og du kan kappe en Ming Tay med baufil på under ett minutt, og ved å klemme skjellene flate, kan du kappe låsen med boltekutter (bilde) på 10-15 sekunder. AISSM har bitt over denne låsen på 1 min og 20 sek ved hjelp av en 25 cm lang knipetang. Det svakeste punktet er imidlertid selve låssylinderen. Ming Tay har rørnøkkellås, og alle rørnøkkellåser kan dirkes opp på 2-3 sekunder ved hjelp av en universaldirk (bilde). Hvis du ønsker å satse på en slangelås som hovedlås, kan du velge ABUS Steel-O-Flex Granit (bilde). Dette er den eneste slangelåsen som er FG-godkjent, og også den eneste slangelåsen AISSM vil anbefale. En skikkelig bøylelås (bilde) i kombinasjon med en med en vaierlås (bilde) er den beste løsning for de fleste, og har du behov for ekstra høy sikkerhet, bør en FG-godkjent bøylelås kombineres med en FG-godkjent kjettinglås (bilde). Husk at to låser gir mer enn dobbelt sikkerhet da to forskjellige låser skaper ekstra problemer for sykkeltyver som bare har med seg en type verktøy.

Myte 5: Alle bøylelåser kan knekkes med kuldespray.

De første bøylelåsene som kom på markedet hadde en bøyle som var herdet tvers igjennom. Dette gjorde at det var umulig å sage bøylen med baufil eller kappe den med boltekutter slik de fleste andre sykkellåser knekkes. Problemet med en gjennomherdet bøyle er at den er sprø, og et hardt slag med en tung hammer, bryting med spett eller jekk, vil gjøre at bøylen sprekker. Snittflaten blir helt jevn, og det er sannsynligvis dette som gav opphav til myten om at tyvene brukte kuldespray. Sykkelverkstedet Den Rustne Eike tviler sterkt på at kuldespray har blitt benyttet i noen særlig grad, selv om nettopp disse gjennomherdede bøylene teoretisk kan knekkes på denne måten. Forsøk viser imidlertid at du må bruke tre bokser med idrettsspray for å kjøle ned en slik bøylelås så mye at den kan knekkes med en kulehammer. De fleste av dagens bøylelåser er dessuten ikke herdet tvers igjennom, men er seige i midten av bøylen. Dette gjør at bøylen ikke sprekker selv om den utsettes for store påkjenninger, og det er svært vanskelig å kjøle den ned så mye at metallet blir sprøtt. Alle FG-godkjente låser er testet ved -20 grader celsius, og bøylelåsen Trelock Titan Twin Lite (bilde) kan kjøles ned til -100 grader og fremdeles beholde sine seige egenskaper.

Myte 6: Det er bare tull å registrere sykkelen i Falken Sykkelregister. Hvis sykkelen blir stjålet vil tyven bare slipe vekk rammenummeret.

Har du registrert sykkelen i Falken Sykkelregister (tegning) og du anmelder tyveriet til politiet, har du for det første dokumentert at sykkelen tilhører deg, og for det andre har politiet dataregistrert tyveri av din sykkelen som kan identifiseres 100% med det unike rammenummeret. Når politiet møter gamle kjenninger på dyre sykler, beslaglegger tyvegods eller har generelle sykkelkontroller, vil rammenummeret på sykkelen sjekkes mot politiets dataregister og Falken Sykkelregister. Det er riktig at noen tyver sliper bort rammenummeret. Omtrent 5% av syklene som kommer inn til hittegods mangler rammenummer. Men sliper du bort rammenummeret, er du dum. Dette er det første politiet sjekker, og uten rammenummer ligger du tynt an. For det første er ikke sykkelen i forskriftsmessig stand. For det andre må du forklare politiet hvorfor sykkelen ikke har rammenummer, og politiet vil anta at sykkelen er tyvegods inntil motsatte er bevist. Majorstua politistasjon beslagla konsekvent slike sykler, og hvis ikke syklisten i løpet av en uke kom til politistasjonen med dokumentasjon på at sykkelen var fremskaffet på lovlig måte, fikk han en bot i posten. Selv om rammenummeret er slipt bort, klarer ofte politiets teknikere å fremkalle det opprinnelige nummeret ved å bruke spesielle kjemikalier på det stedet rammenummeret stod.

I tillegg til å gjøre livet vanskeligere for sykkeltyver og helere, er det en annen grunn til å registrere sykkelen i Falken Sykkelregister. De fleste forsikringsselskaper gir deg opptil kr 1.000,- lavere egenandel ved erstatning av en registrert sykkel. Når registrering av sykkel bare koster kr 45,- for tre år, er det en god investering. Ved registrering vil du få tilsendt et registreringsbevis og et oblat du skal klistre på sykkelen. Kanskje tyven heller velger en annen sykkel når han ser at din sykkel er registrert?

Myte 7: Det er bare dyre offroadsykler som blir stjålet.

Mange tror at hvis de har en gammel sykkel, så er det ingen som vil stjele denne. Mange slurver også med låsingen, og det er dessverre få av de gamle syklene som er registrert i Falken Sykkelregister. Det er dumt. Det er nettopp ulåste og lett låste sykler som utsettes for brukstyverier. Det typiske er "på-vei-hjem-fra-fest-tyveriet". Disse syklene havner som regel i grøften etter bruk, og etter en stund blir de innbrakt til hittegods. Når eieren ikke har registrert den i Falken Sykkelregister, ikke vet rammenummeret til sykkelen, ikke anmelder tyveriet til politiet fordi han tror at sykkelen er for gammel til at forsikringsselskapet gir erstatning, og ikke engang sjekker hos hittegods, vil sykkelen havne på auksjon.

Man skulle tro at narkomane som trenger penger til stoff bare tar dyre sykler. Det viser seg at i tillegg til å trenge penger, har narkomane ofte et transportbehov. De har sjelden bil, sertifikat, eller penger til å reise kollektivt, og de stjeler derfor ofte en sykkel for å komme seg fra punkt A til B. Når en narkoman får en bestilling på en sykkel, kan det hende han må stjele seg en annen sykkel bare for å komme seg til det stedet eieren av bestillingsobjektet pleier å sette sykkelen. Det er derfor ikke uvanlig at eieren finner et gammelt vrak av en sykkel på det stedet der han selv hadde parkert sitt vidunder.

Moralen er at man uansett sykkel bør låse den skikkelig med en lås som tåler boltekutter, og registrere sykkelen i Falken Sykkelregister. For det første reduserer du faren for at din egen sykkel skal bli stjålet. For det andre gjør du livet vanskeligere for sykkeltyvene. For det tredje øker du sjansen for å få sykkelen tilbake hvis den tross alle forhåndsregler likevel er blitt stjålet.

Myte 8: Det blir stadig flere sykkeltyverier.

Gjentatte avisoppslag minner oss på at det er mange sykkeltyverier, og skal vi tro oppslagene blir det flere og flere for hvert år. Media er imidlertid flinke til å lage større oppslag om økning i kriminalitet enn om reduksjon i kriminalitet. Falken AS anslår antall sykkeltyverier til å ligge rundt 100.000 sykler i året, og dette tallet har vært rimelig konstant de siste 10-15 årene. Statistikken viser at antall anmeldte sykkeltyverier ligger rundt 25.000 i året. Antall vinningsforbrytelser har steget fordi syklene har blitt mer verdifulle og fordi det har blitt flere narkomane, men antall brukstyverier har sunket fordi folk er blitt flinkere til å låse syklene sine. Totalt sett er antall sykkeltyverier omtrent konstant.

Myte 9: Mange ungdom svindler på forsikringen.

Det er en utbredt oppfattelse at mange anmeldte sykkeltyverier og erstatningskrav til forsikringsselskapene er fusk og fanteri. Spesielt ordningen med Øglænd om dekking av egenandel hvis en DBS-sykkel blir stjålet i løpet av et år har blitt kritisert. Det har nok skjedd at gutter selger sykkelen sin til kameraten eller tar den med på hytta, og deretter melder sykkelen stjålet, eller at eiere med rådyre sykler lar sykkelen bli stjålet på slutten av en sesong for å frigjøre pengene til å kjøpe en ny modell neste vår. Men dette hører til unntakene. Den vanligste form for "forsikringssvindel" er å si at sykkelen var låst selv om man innerst inne visste at man sannsynligvis hadde glemt å låse sykkelen. Forsikringsbransjen regner generelt med at 10% av erstatningssakene er svindel, og denne andelen er sannsynligvis ikke vesentlig høyere når det gjelder sykkel. Det er ingen opphopning av erstatningssaker på slutten av sesongen, og det stjeles langt flere sykler enn det erstattes. I 1997 ble det anmeldt 24.166 sykkeltyverier til politiet, og erstattet 18.118 sykler av forsikringsselskapene. Dette er forsvinnende lite med tanke på at 100.000 sykler stjeles. Når bare en av fire melder tyveri av sykkel, og bare to av tre som melder tyveriet får erstatning av selskapet er heller dette et uttrykk for underforbruk enn overforbruk av forsikring. De fleste sykler er dekket gjennom villa/hjemforsikring, og det er egentlig ganske rart at ikke flere krever erstatning for tap av sykkel.

Antall anmeldte sykkeltyverier

Tilbake til AISSM.

Last modified: Fri Aug 28 21:13:01 MET 1998