Sykkeltyverier - problemer og løsninger

Sykkeltyverier - forslag til politiets rutiner

Innledning

Dette notatet er skrevet av AISSM i 1995 etter gjennomgang av rapporten fra Sykkeltyveriprosjektet ved Majorstua politistasjon 1994. Vi ønsker å gi en oppdatering av tall på sykkeltyverier, og komme med egne egne erfaringer. I tillegg har vi en del nye ideer i forhold til sykler og sykkeltyverier. Noen faktafeil er blitt korrigert 25.04.99. (Vi har dessuten lagt til noen kommentarer.)

Statistikk

Øglænd og Falken anslår antall sykkeltyverier til å ligge rundt 100.000 sykler hver år. Statistisk sentralbyrå (SSB) kan opplyse om at 25.000 anmeldes stjålet hvert år. Vi antar derfor at 1 av 4 sykkeleiere som får frastjålet sin sykkel, anmelder dette til politiet.

Det er mange årsaker til at bare en av fire anmelder sykkeltyveri. Det kan være snakk om en gammel sykkel som eieren ikke ville fått noen penger igjen for likevel. Det er også mulig at det er flaut å anmelde en sykkel som ikke var låst. Noen går i lengre tid for å se om sykkelen dukker opp, og så unnlater å melde fra rett og slett fordi de føler at det har gått så lang tid at det ikke lenger er noen vits. Siden sykkeltyverier sjelden blir etterforsket, og de ofte blir mangelfullt registrert, kan vi godt forstå at mange får inntrykk at politianmeldelse er meningsløst.

I 1994 ble det ifølge SSB totalt anmeldt 24.516 sykler. Av disse ble 5740 anmeldt i Oslo. Det vil si at 23% av landets anmeldte sykkeltyverier anmeldes i Oslo.

Lokale forhold

I Tromsø blir det anmeldt 500 sykkeltyverier hver år. Vi antar at det stjeles rundt 2.000 sykler i Tromsø hver år. Falken i Tromsø hitter årlig 200 sykler. Det vil si at 10% av de stjålne syklene gjenfinnes, og vi kan anta at også 10% av de anmeldte syklene gjenfinnes. Dette tilsvarer tallet for resten av landet. Det blir hittet 10.000 sykler av 100.000 sykkeltyverier på landsbasis.

Troms politikammer mottok i perioden 1. januar til 15. juni 1995 totalt 101 anmeldelser. Vi har gjennomgått utskrifter fra godsregisteret, og det viste seg at halvparten av anmeldelsene var registrert med manglende eller ukorrekt rammenummer. Dette vil si at bare en av åtte stjålne sykler kan kobles til eier på grunnlag av politiets godsregister. (Vi har senere gjennomgått totalt 1.000 registreringer i Tromsø og Oslo som viser det samme; Halvparten av registreringene er feil).

I Tromsø har Falken begynt å sende utskrift over hittede sykler til politiet hver 14. dag. Disse blir kontrollert mot politiets godsregister. Erfaringene er at antall treff ligger litt under den statistiske forventningsverdien på en av åtte sykler (12,5%). Det forekommer imidlertid feil ved avlesing og registrering av rammenummer på hittede sykler. Gjenomgang av hitteregistrene viser omtrent 10% feil. Dessuten er rammenummeret fjernet på en av tyve hittesykler (5%). Den totale treffprosenten blir da 10,6% (12,5% x (1-15%)) som vil si at politiet identifiserer en av ti hittesykler.

Falken

Falken sykkelregister inneholder 250.000 sykler pr juni 1995. Siden juni 1994 har de fleste DBS-sykler (rnr. 9.500.000 og større) som selges automatisk blitt registrert i Falken sykkelregister gjennom en egen avtale mellom øglænd og Falken. Unntaket er sykler solgt av forhandlere som ikke har sendt garantikortet på sykkelen tilbake til øglænd med opplysninger om kjøper. øglænd vil i disse tilfellene bare vite hvilken forhandler som solgte sykkelen. Siden forhandler er pliktig til å oppbevare kopi av kvittering ved sykkelsalg i 10 år, er det likevel mulig å finne tilbake til eier ved å ta kontakt med forhandler.

Det er 2 millioner sykler på norske veier. Det vil si at 12.5% av alle sykler i Norge er registrert pr 1995. Falken sykkelregister står imidlertid inne for andel av verdien på den norske sykkelpark da det er gjennomgående er nyere sykler som registreres. Erfaringer fra Tromsø viser at 25% av de som kjøper sykkel (andre merker enn DBS) registrerer den i Falken sykkelregister når blankettene finnes tilgjengelig i butikken. Selv om denne andelen kan økes ved hjelp av bedre informasjon, tror vi ikke det er realistisk å tro at mer enn 40% vil registrere sykkelen så lenge det er en frivillig ordning (til tross for opptil kr 1.000,- lavere egenandel ved forsikringsoppgjøret).

Tall fra øglænd viser at det totalt selges 250.000 nye sykler hvert år, og med 2 millioner sykler på veiene betyr dette at halvparten av syklene er byttet ut etter 4 år. En registrering i Falken sykkelregister gjelder for 3 år, og det er sannsynlig at 30% vil forlenge registreringen for en ny periode.

På grunnlag av presenterte tall, vil vi anslå at 25% av syklene i Norge kommer til å være registrert i Falken sykkelregister om 4 år dersom dagens praksis fortsetter. Det er imidlertid grunn til å tro at Falken vil lykkes i sin markedsføring overfor forhandlere slik at registrering kan inkluderes ved kjøp. Den registrerte andelen vil derfor kunne overstige 30%. (Pr 31.12.98 er 600.000 sykler registrert. Dette tilsvarer 30% av landets 2 millioner sykler. Anslaget til AISSM i 1995 viste seg derfor å være korrekt).

Det må være et prioritert mål å heve antall registrerte sykler. Det kan være nødvendig med krav fra forsikringsselskapene om at en sykkel må være registrert for å det hele tatt for å få utbetalt forsikringspengene. Det kan også være aktuelt å la politiet kreve at sykkelen er registrert for at man skal kunne anmelde sykkeltyveri. Den mest ryddige ordningen ville være at Vegdirektoratet krever at alle sykler skal være registrert, og utstyre syklene med et klistremerke med rammenummeret innpreget analogt til oblater for biler. (Falken begynte i 1998 med oblater til registrerte sykler. I stedet for å bruke sykkelens rammenummer i oblatet, bruker de i stedet sykkeleierens kundenummer.)

Falken sykkelregister ble opprettet for å identifisere sykler som blir gjenfunnet. Kritiske røster vil hevde det er liten vits å i registrere en sykkel fordi det går så lang tid fra en sykkel blir stjålet til den blir hittet av Falken at eieren har fått utbetalt forsikringspengene for lenge siden. Kritikerne har rett i at de som går til forsikringsselskapene har liten nytte av en registrering (bortsett fra kr 1000,- lavere egenandel) siden såkalte engangsoppgjør stort sett behandles i løpet av 4-5 dager. Enkelte selskaper har den praksis å vente tre uker, og så be eier innhente bekreftelse fra Falken om at sykkelen ikke har komme til rette. Slik praksis er dårlig kundebehandling, og det viser seg at den heller ikke fører til så mange sparte utbetalinger.

Forsikringsselskapene har tradisjonelt sett ikke vært så veldig interessert i sykler som har dukket opp lenge etter at kunden har fått erstatning. Dette har snudd seg noe etterhvert som sykler representerer en stadig større verdi, men fremdeles er det slik at arbeidet med å hente sykkelen hos Falken, avklaring med kunden og til slutt salg av brukt sykkel medfører arbeidskostnader som nesten balanserer inntektene. Prosedyren er imidlertid viktig som prinsipp, og må gjennomføres med tanke på forsikringssvindel og troverdigheten til systemet. Vi tror også at stadig flere vil velge å få sin sykkel tilbake - spesielt sykler når sykkelen ny kostet over kr 10.000,- og de bare har fått utbetalt kr 5.000,- på grunn av sumbegrensningen de fleste selskaper har satt på sykkel i vanlig innboforsikring.

Det er absolutt et poeng at sykkelen er registrert i Falken sykkelregister. Bare 18% (18.000 erstattede sykler av 100.000 stjålne sykler) av de som får frastjålet sin sykkel går til forsikringsselskapet med krav, og en del av disse ville heller hatt sykkelen tilbake enn forsikringspengene. Det er ikke et argument mot registrering at en sykkel er gammel. Siden det ofte er mest slurving med låsing av gamle sykler, er det nettopp disse som benyttes "på vei hjem fra fest". Slike sykler havner ofte til slutt i en grøft, og hittes av Falken. Da hadde en registrering vært kjekt å ha.

På kort sikt vil Falken sykkelregister gjøre det lettere å identifisere hittede sykler. På lengre sikt, når et mye større antall sykler er registrert, vil kjøp og bruk av stjålne sykler kunne medføre større risiko for å bli pågrepet. Med en ordning der alle sykler må være registrert og utstyrt med klistremerke for å være i forskriftsmessig stand, vil tyver få problemer med å omsette stjålne sykler i Norge. Politiet kan enkelt foreta kontroll mot Falken sykkelregister for å sjekke hvorvidt syklisten er den rettmessige eier, selv om sykkelen ikke er anmeldt stjålet.

Sykkeltyverier - forslag til politiets rutiner

Til innholdsfortegnelse

Tilbake til AISSM.


Last modified: Sun Apr 25 14:28:34 MET DST 1999