I dommen står det: "Om straffeutmålingen bemerkes i skjerpende retning at sykkeltyverier har utviklet seg til å bli et betydelig problem. Omfanget av slike tyverier har øket i betydelig grad de senere år. For å forhindre sykkeltyverier er det nødvendig å også slå ned på heleri av sykler, og de allmennpreventive hensyn taler således for strenge reaksjoner".
Den 4. mai 1994 ble Øyvind (16) frastjålet sin sykkel av merke "AlpinStar Al. Mega XT" til en verdi av kr 15.000,-. Sykkelen har aluminumsramme, og det finnes svært få eksemplarer av denne modellen i Tromsø. Øyvind anmeldte tyveriet den 11. mai samme år.
Sommeren 1995 ble Øyvind oppmerksom på at en lignende sykkel befant seg i Balsfjord. Denne sykkelen var av samme modell og størrelse, men den var lakkert svart. Eieren av denne sykkelen var "Knut" (40). Det ble fattet mistanke om at Knuts sykkel kunne være den samme som var blitt stjålet fra Øyvind, og etter en tid gikk lensmannen i Balsfjord til beslag av sykkelen og overlot denne til Troms Politikammer for nærmere undersøkelser.
Retten finner det bevist at Knuts sykkel er identisk med den sykkelen som ble stjålet fra Øyvind. Ved bevisvurderingen har retten lagt særlig vekt på vitneforklaringen fra politiførstebetjent Pål Moe ved Troms Politikammer. Moe undersøkte sykkelen grundig i desember 1995. Han skrapte blant annet lakken av sykkelen for å finne rammenummeret. Det viste seg å være filt bort, men ved å bruke en etsende syre klarte Moe likevel å bringe rammenummeret helt tydelig frem. Rammenummeret var identisk med Øyvinds sykkel. Undersøkelser viste også at sykkelens styre var avkappet på samme måte som Øyvind hadde gjort på sin sykkel.
Retten finner det videre bevist at siktede ikke har hatt lovlig adkomst til sykkelen. Han har selv forklart at han forsommeren 1993 stoppet ved en bensinstasjon utenfor Narvik. Her traff han tre ukjente gutter med sykler. Han sier at han la merke til at en av syklene så "tøff" ut, og at han derfor spurte gutten om å få kjøpe denne. Det fikk han og han betalte kr 4.000,-. Siktede sier han tok sykkelen med seg og dro hjem.
Retten finner vanskelig å kunne feste lit til siktedes forklaring, i hvertfall hva angår tidspunktet for kjøp av sykkelen. På bakgrunn av bevisførselen er det klart at sykkelen ble stjålet mai 1994 og siktede kan følgelig ikke kjøpt sykkelen i 1993. Men selv om siktedes forklaring om forholdene for øvrig legges til grunn, finner retten at han ikke har utvist slik atksomhet som loven krever.
Retten finner at omstendighetene rundt kjøpet fremstod som så særegne at de tilsier skjerpet aktsomhet fra siktedes side. Det er her lagt vekt på at kjøpet skjedde på en bensinstasjon hvor siktede tilfeldigvis stoppet for å fylle bensin. Siktede kjøpte videre sykkelen av en helt ukjent person. Han forvisset seg ikke på noen måte at selgeren var sykkelens eier og at denne hadde rett til å selge sykkelen. Siktede ba heller ikke om å få selgers etternavn, adresse eller telefonnummer. Den eneste siktede vet om selgeren er at han kalte seg "Erling". Retten har videre lagt vekt på at siktede ikke sørget for å få kvittering for kjøpet, og han undersøkte heller ikke sykkelens rammenummer. Det har også betydning at siktede regnet prisen på kr 4.000,- som lav, og at dette ville være "en god handel". Etter en samlet vurdering finner retten bevist at siktede har opptrått uaktsomt, jfr. straffeloven paragraf 317 femte ledd.
Antall anmeldte sykkeltyverier
Tilbake til AISSM.